Bilde tatt av mamma, Kristin Edin, for ca. 1 måned siden. Usminket, sliten og høygravid på en leirskole, tar vi oss en liten pust i senga før vi gjør oss klare for bryllup!
Jeg har flere venner med både Ulcerøs Kolitt og Crohns sykdom som har ulike erfaringer og meninger når det kommer til dette med naturlig fødsel opp mot keisersnitt, og personlig ser jeg fordeler og ulemper med begge deler. Men nå er det altså jeg som skal til pers for å få den lille ut på best mulig måte, med minst mulig risiko for både meg og han. Her får dere vite litt om hvordan vi kom frem til hva som var best for meg og barnet.
Det er litt stille fra meg for tiden og det kommer det nok til å bli en liten stund fremover også. Grunnen er enkelt: nå nærmer det seg fødsel! For meg blir det med planlagt keisersnitt på Ahus, og det er en avgjørelse jeg føler meg veldig trygg på. Hvorfor? La meg forklare bakgrunnen…
Crohns og fødsel
Gjennom hele svangerskapet har Crohns sykdom holdt seg fint i sjakk, jeg har faktisk ikke vært så bra i magen på lenge. Allerede første måneden i graviditeten fikk jeg time for samtale med min gastro-spesialist på Lovisenberg Diakonale Sykehus for å diskutere hvordan jeg, og min mann Espen (som var med til timen), skulle forholde oss til sykdommen både før, under og etter graviteten. Min lege mente ganske bestemt at når man har Crohns sykdom så burde man alltid få muligheten for å vurdere keisersnitt av spesialister ved fødeavdelingen. Spesielt om barnet er stort, veier mye eller ligger kronglete til. Vi ble derfor enige om at han skulle skrive et brev til Ahus når det nærmet seg fødsel, slik at jeg kunne få en ekstra ultralyd og de kunne ta en faglig vurdering på akkurat mitt tilfelle.
Rifter og sprekker
Utgangspunktet for dette er at de ved Crohns sykdom er redde for at man kan få rifter eller sprekke i endetarmen, noe som kan komplisere IBD-sykdommer og føre til fisteldannelser. Du har kanskje leste Sigrid Bonde Tusvik sin skrekkhistorie om totalruptur nylig? Heldigvis skjer dette bare med mellom 1-2% av alle som føder (les mer her), men var allikevel en bekymring for meg, særlig med tanke på om Crohns skulle komme tilbake.
Da jeg så kom til time på Ahus ble jeg møtt av en gynekolog som hadde satt seg svært godt inn i situasjonen min og han hadde til og med ringt og diskutert dette med min lege på Lovisenberg. Han var nemlig uenig i at jeg burde ha keisersnitt, når så få som 1-2% får rifter som kan påvirke tarmen.
En uventet grunn til keisersnitt
Men samtalen tok fort en uventet vending, for mens vi snakket om dette spurte han om tidligere operasjoner. Jeg nevnte at jeg da jeg var 9 år måtte fjerne halebeinet, fordi det lå en syste å klemte på ryggen og endetarmen. Dette er noe jeg til nå har trodd var en fordel, altså at jeg slapp å bekymre meg for at halebenet skulle knekke under fødsel, som det for noen gjør.
Men tvert i mot – en slik, sjelden operasjon medfører også mye arrvev i et område der man skal presse barnet ut. Det igjen vil kunne føre til en vanskeligere og vondere fødsel, der sjansene for at babyen må bli tatt med sugekopp eller tang blir større, og dette kan igjen øke sjansen for å skade tarmen. Og å ha presset et barn gjennom masse arrvev vil heller ikke føles godt i etterkant og kan muligens gjøre helbredelsestiden litt vondere. Men igjen, det er så få som har fjernet halebenet, at her vet de rett og slett ikke helt hva som kunne skjedd.
Bli hørt!
Med andre ord ble plutselig ikke diskusjonen om keisersnitt avgjort av Crohns eller ikke, men av et manglende halebein, som jeg ikke har tenkt spesielt mye på før jeg ble gravid og begynte å kjenne på hvordan det sprengte og dro i området. Det blir altså keisersnitt for meg, og det har jeg det veldig fint med. Mest av alt fordi jeg føler jeg har fått en seriøst og veldig god vurdering både av min gastro-spesialist og av gynekologer på Ahus. De har nå laget en plan for keisersnittet, både på den planlagte datoen og om han skulle komme før tiden - så jeg vet jeg er i gode hender og det er svært betryggende.
Oppbluss
Nå som det nærmer seg slutten på graviditeten har dessverre også Crohns begynt å hinte med sitt nærvær igjen, det både kjenner jeg i magen og musklene, og ser på hjemmetestene som måler calprotectin. Derfor er jeg naturlig nok litt stress for hvordan dette skal gå etter fødsel, men jeg får bare gjøre det beste ut av det, og tenke at jeg har større ods for at kroppen min skal klare å helbrede seg selv raskt med et planlagt keisersnitt, enn om noe skulle gått galt under en vaginal fødsel. Og selvsagt skal jeg holde meg til lavFODMAP for å gi kroppen min minst mulig belastning.
Uansett: som jeg gleder meg til å få hilse på den lille fyren!
Har du en kronisk tarmsykdom og er gravid?
Mitt beste råd er å snakke med legene dine om dette. Både fastlege, spesialist i gastro og jordmor/gynekolog på fødestedet. Det beste er om de kan samarbeide og ha en dialog om hva som er best for akkurat deg og ditt barn.
Ps. Husk at dette innlegget ikke er skrevet av lege eller ernærings fysiolog, men er basert på mine egen erfaringer etter mange års sykdom med både Morbus Crohns, irritabel tarm og nå også som gravid.
//Julia