I skrivende stund føler jeg at ett vatteppe har lagt seg over hjernen min. Jeg er sliten, sutrete og føler at jeg ikke får til noen ting. Ja, jeg er gravid – men påvirker magesykdommene mine meg også?
Dette er ikke et innlegg som gir mange svar, men heller et innlegg der jeg stiller en hel masse spørsmål og forteller deg litt om hvordan jeg har opplevd å være gravid så langt. Og husk at jeg som skriver verken er lege eller ernæringsfysiolog, men en som vet hva det vil si å leve med både Crohns og irritabel tarm, og som nå også deler mine tanker om det å være gravid.
Hvor naiv kan jeg bli?
Kort fortalt så merket jeg ingenting til at jeg var gravid før i uke 6. Vi feiret romjulen og nyåret på Lanzarote, og jeg skjønte ikke helt hvorfor jeg plutselig tålte maten så bra, selv om jeg innimellom skeiet ut med både laktose og hvete. Det var først da jeg kom hjem igjen i midten av januar, da mensen uteble, at det gikk opp et lite lys for meg og jeg tok en graviditetstest. Da det kom to streker på pinnen falt det noen biter på plass, men for sikkerhetsskyld tok jeg sikkert 10 sånne tester før vi turte å juble!
Kveldskvalme
Etter det tok det et par uker før kvalmen kom sinkende, og da ikke som morgenkvalmen, men kveldskvalme. Jeg labbet rundt i huset med spybøtta ved siden av meg og klarte ikke få ned en eneste middagsbit. Til dere som har lurt på hvorfor jeg ikke har lagt ut så mange oppskrifter på bloggen i det siste, så er det forklaringen. Ingen mat fristet om kvelden, men på formiddagene ble jeg flink til å spise så mye jeg klarte og da ofte av matretter jeg vet jeg liker og som gir god næring.
Dovendyr
På dette tidspunktet (ca. 2 måneder gravid) ble jeg også stup trøtt. Jeg kunne sovne hvor som helst og når som helst. Selv om Espen satt på den skumleste og mest actionfylte filmen han fant, så sovnet jeg etter å ha sett på i 10 minutter.
Etter 3 måneder gikk det aller verste av både kvalmen og trøttheten over, men jeg merker at jeg fortsatt blir fryktelig fort sliten. Og da veldig, veldig sliten. Den siste måneden har jeg jobbet på et stort prosjekt som har tatt mye energi, og etter 4- 6 timers jobb er jeg helt kaputt. Faktisk er jeg så sliten at jeg ikke alltid tørr å kjøre bil, ikke helt klarer å henge med i samtaler eller bare er på gråten. Heldigvis kan en liten dupp eller at jeg spiser nok med næringsrik mat snu det til å gå opp igjen. Noen ganger hjelper det å bare bli hjemme, sove og slappe av. Andre ganger gjør det godt å tvinge seg ut døren for litt frisk luft og nye impulser.
Når magen spenner – av flere grunner
Magen holder seg stabilt bra, men jeg merker nå (i motsetning til begynnelsen av graviditeten) at jeg reagerer enda mer på mindre. Jeg skal ikke bli for grafisk i forklaringene mine, men kort sagt så er det som kommer ut akkurat sånn det skal være. Allikevel merker jeg at jeg reagere ekstra sterkt med oppblåsthet, magesmerter og leddsmerter dersom jeg får i meg litt for mye laktose, bitte litt hvete eller andre ting som er høyFODMAP. Jeg prøver derfor å få til en så god balanse som mulig – det er nemlig svært lite behagelig å være oppblåst når magen allerede vokser, strammer og spenner seg.
Hva betyr magesmertene?
I tillegg er det jo en tankevekker dette med magesmerter. Jeg har hatt både Crohns og irritabel tarm i så mange år at jeg nå kanskje har blitt litt ”tøff”. Med det mener jeg at jeg ikke får panikk av magesmerter, men heller skylder på diagnosene mine for det meste. Men nå, som det er en liten en i magen, blir jeg fort bekymret for at magesmertene kan være relatert til svangerskapet. Heldigvis er det ingenting som føles så betryggende som en tur til legen der jeg får høre babyens hjerte banker fast og fint, blodprøvene er bra og smertene mest sannsynlig skyldes tarmtrøbbel.
Min mat
For å få nok av både frukt, grønnsaker og proteiner, selv om jeg spiser lavFODMAP, så prøver jeg å starte hver dag med en smoothie eller yoghurt med bær, og ferskpresset appelsinjuice. På formiddagen går det mye i glutenfritt brød eller knekkebrød med pålegg som leverpostei, kaviar og ost – og et lass med friske grønnsaker. Om kvelden er det vanskeligst å motivere seg til å spise fordi jeg ofte er for sliten til å lage noe. Da er det godt med enkle retter som fisk i ovnen, Julias- lag på lag form (som jeg har tar opp i porsjonstørrelse fra fryseren, tiner og varmer opp) eller en mann som stiller opp og serverer noe ekstra godt.
Det var kort om graviditeten så langt og dere får bare beklage at det har vært litt stille fra meg den siste tiden. Forhåpentligvis roer ting seg litt med tanke på jobb i ukene fremover, slik at jeg vil ha mer krefter til å lage god, lavFODMAP mat og blogge om det!
// Julia