Heksejakten på glutensensitive

Flere av mine lesere har spurt hva jeg synes om regjeringens forslag til å kutte stønaden til oss som har ikke-cøliakisk-glutensensitivitet, så buckle your seatbelt, here it comes:

Grunnen til at jeg ikke kastet meg på og uttalte meg med en gang forslaget til Statsbudsjett kom, er at jeg denne gangen bare kjenner en oppgitthet over at denne regjeringen kutter, kutter og kutter i stønader som gjelder helse. 🤯

Denne gangen så jeg kuttet komme, fordi det år etter år har blitt kuttet i stønaden. At stønaden nå KUTTES HELT UT var nesten å forvente, selv om det fortsatt er et slag i tryne. Eller for å si det som sant er: et årlig slag i tryne.

Og i kjølvannet av at stønaden kuttes publiserer avisene intervjuer og kommentarer fra forskere, leger og gud og hvermann som mener at glutensensitivitet er for vanskelig å forstå, for usikkert og for diffust til at vi bør få støtte. Kanskje vi som er gluten sensitive er litt sytete? Kanskje innbiller vi oss at vi blir syke? Eller er vi bare trendy?

Kanskje holder det ikke at stønaden forsvinner, vi burde jo heller ikke bli servert glutenfri mat vi betaler ekstra for på restauranter, være med på julebord eller forvente å få glutenfri mat når vi ikke har den riktige diagnosen, Cøliaki, å slå i bordet.

Dette har blitt en heksejakt, der vi som ikke tåler gluten blir hengt ut flere ganger i året. Og kutt i statsbudsjettet underbygger også at "det ikke feiler oss noe, det er ikke en ordentlig sykdom". Men for meg? Jeg løper på do, kaster opp, får feber og må sykemeldes om jeg spiser gluten. (Har du prøvd å spy og ha diaré samtidig? Nei? Anbefales kun for de tøffeste). Det er som en matforgiftning som det tar 3-4 dager å bli kvitt, i tillegg til en slags “hangover” som varer en ukes tid da. (Kall det gjerne trendy om du vil)

Så når alt kommer til alt så blåser jeg litt i at forskere sier at det kan hende vi, som i dag har diagnosen ikke-cøliakisk-glutensensitivitet, kanskje heller har andre diagnoser og grunner til at vi blir syke av gluten. For meg som er så heldig å ha både IBS og Morbus Crohns og ikke-cøliakisk-glutensensitivitet (en diagnose som det tok 2 år med eliminasjonsdiett ved sykehuset for å få), så har jeg på en måte vunnet det norske jackpotten da:

Alle er enige om at jeg blir skikkelig syk av å spise gluten. Alle diagnosene mine underbygger at jeg ikke bør spise gluten. Om jeg ikke skal leve av NAV, men kunne jobbe: ja, så bør jeg IKKE spise hvete, rug og bygg.

Allikevel sier regjeringen: Nope, du trenger ikke legge om kostholdet du. Og du får ikke et rødt øre av oss for maten din, som koster tre ganger så mye som andres. Og forresten: vi setter opp egenandelstaket hos legen din også, så det koster deg enda mer å få de medisinene du trenger.

Takk regjeringen og takk for meg.

Ps. jeg vil også rette en ektefølt og ikke-ironisk takk til Norsk cøliakiforening som faktisk kjemper for støtten til oss med glutensensitivet. 😘

Del gjerne om du er enig, du finner dette innlegget på Facebook og Instagram også.

//Julia