Jeg er litt ambivalent til valentinsdagen. Da jeg var singel hatet jeg denne dagen og følte et press for å skulle ha en date, en beundrer eller en som ville gi meg litt ekstra oppmerksomhet. Men det virket ikke som om gutta brydde seg så mye om denne dagen, så ofte følte jeg bare at alt styret rundt Valentine ble mer en påminnelse om at jeg var singel.
Så traff jeg Espen da. En januardag i 2013. Og etter et par uker med sommerfugler i magen og noen få dater ble jeg innlagt på sykehuset med fullt oppbluss av Chrons. Min sykdom, som jeg hadde prøve å skjule, var plutselig ikke en “issue”. Han ble med på sykehuset, hørte om både diaré, blod i både avføring og blod-oppkast. Og midt oppi alt dette tenkte han at noen måtte passe på katten min mens jeg var innlagt - og flyttet derfor mer eller mindre inn hos meg. (Hele historien kan du lese her).
Så kom valentinsdagen da. Jeg var ute fra sykehuset igjen. Vi hadde vel ikke rukket å definere hva vi var mitt oppi det hele og siden dette var en dag jeg alltid hadde hatt lyst til å være sammen med en spesiell person på, så tenkte jeg at jeg fikk ta mot til meg. Hadde han alt tålt sykdom og sykehus, så burde det vel ikke være så skummelt å spørre om vi egentlig var kjærester?
Jeg gjorde det på den gode gamle “skole-måten”. Vil du være kjæresten min? spurte jeg på en lapp med alternativene Ja, Nei og som kunne krysses av i en boks. Lappen hang jeg rundt flaskehalsen på en dyr og fancy øl. Da Espen kom på besøk den kvelden fant han øl’en i kjøleskapet og krysset fort av på Ja.
Nå - 6 år etter er det vårt jubileum, men også valentinesdag. Av alle dager ble det altså den mest klisje-fylte dagen som ble vår. Vi gjør ikke noe stort ut av feiringen, men liker å gi hverandre en liten påminnelse hvert år - på at det er nettopp oss to. I år har jeg derfor laget en liten konfektkake med tropisk smak. Bunnen består av kokos, tranebær og en deilig ny pasjonsfrukt- og ingefær sirup jeg har kjøpt på Søstrene Grene. Kokosbunnen er toppet med et lag “sunn” sjokolade. Denne inneholder ikke mye sukker - men har en fin balanse av søt og syrlig bunn og litt bitter sjokoladekrem på toppen. Akkurat slik Espen liker det!
Håper dere gjør det også, enten du lager den til noen du er glad i eller til deg selv - ønsker dere alle en fin valentinesdag.
NB: i denne kaken har jeg brukt både kokosmasse, tranebær og en konsentrert sirup av pasjonsfrukt og ingefær. Alle disse ingrediensene er lavFODMAP hver for seg, men kan bli høy på fruktose sammen. Om man bare tar et lite stykke eller to av denne konfektkaken er den fortsatt lav FODMAP, men jeg anbefaler ikke å spise hele kaken selv.
//Julia
Tropisk konfektkake!
Du trenger:
70 g kakaosmør
1 dl kokosmasse
10 gram tørkede tranebær - delt i mindre biter
2 ss Pasjonsfrukt- og ingefær sirup fra Søstrene Grene
3 ts kakaopulver
1 ts Cocosa kokos-sirup (eller annen søtning)
1 dl laktosefri fløte eller kokosmelk
Litt kokosflak til toppen
Bakepapir
Slik gjør du:
Smelt 50 g kokosmørret over vannbad til alt er flytende. Rør inn kokosmasse, tranebær og pasjonsfrukt- og ingefær sirupen i bollen med kokossmørret.
Finn en passende form (jeg har brukt en liten rund kakeform á ca. 15 cm i diameter) og kle bunnen med bakepapir. Hell så kokosmassen i formen og bre den utover. Sett kaldt i ca. 30 min.
Smelt de siste 20 g av kokossmøret over vannbad. Bland inn laktosefri fløte eller kokosmelk, og rør ut kakaopulveret og Cocosa-sirup i blandingen. Rør til alt er oppløst. Hell sjokoladekremen over kokosbunnen og sett den tilbake i kjøleskapet. Når den så vidt har begynt å stivne kan du pynte med kokosflak på toppen.
La kaken stå til den er helt stiv (rundt en time) før du skjærer langs kantene med en varm kniv, løsner fra formen og serverer den i små stykker.
