Bilder fra den siste utgaven av Fordøyelsen, lånt av LMF.
Dette er en et innlegg som ikke er av den hyggelige typen. Tvert i mot skrives det mens jeg er en smule oppgitt og skuffa. Så nå er dere herved advart…
Medlemsbladet Fordøyelsen
I mange år var jeg redaktør for Landsforeningens mot Fordøyelsessykdommer sitt medlemsblad Fordøyelsen. Jeg har også både før og etter min tid i LMF vært flinke til å promotere deres arbeid, jeg har omtalt hvor viktig jeg synes det er med likemannsarbeid og henvist til LMF flere steder i boken min, og ikke minst skrevet om dem flere ganger (med link) her på nettsiden min.
I høst ble vi enige om at jeg skulle sende de boken min for anmeldelse, noe jeg synes var supert! Jeg vet at medlemsbladet når ut til mange med mage- og tarmsykdommer og synes det er svært viktig at irritabel tarm og lavFODMAP blir satt på dagsorden i bladet.
Fra jubel til skuffelse
På tirsdag kom medlemsbladet i postkassen og jeg åpnet det spent opp. Boka hadde blitt viet en hel side + de har trykket en oppskrift, kjempeflott! Men etter hvert som jeg begynte å lese anmeldelsen ble jeg først skuffa, så sinna.
Anmelderen skriver blant annet følgende i sin tekst: ”Det jeg mener trekker ned i boken er kapittelet skrevet av kliniske ernæringsfysiologer som skal forklare hva lavFODMAP-dietten er.” Hun viser til at det er flere feil i oversikten over FODMAP-stoffe og bruker spesielt spelt som eksempel. Hun oppgir riktig nok at Monash universitet har testet at spelt kun er lav i surdeigsbakst eller økologisk siktet speltmel inntil 100 gram. Hun mener allikevel det er en stor feil i bok at vi da har ført opp spelt som lavFODMAP i skjemaet. At vi omtaler skjema som en grov oversikt, henviser til utvidet oversikt med riktige mengdebegrensinger på nett nevner hun ikke i den sammenheng.
Heller ikke nevnes det at ernæringsfysiologene forklarer at de nettopp har valgt å ta med spelt i oversikten slik at man ikke unødig kutter ut den enste kilden til gluten (som samtidig også er relativt lav på fruktaner) før man har testet seg for cøliaki. Ved å utelukke alle kilder til gluten vil en slik test ikke slå ut, selv om man har cøliaki.
Ikke første gang
Dette er forøvrig akkurat den samme kritikken artikkelforfatteren skrev om boken ”lavFODMAP” av Julianne Lyngstad i forrige utgave av Fordøyelsen. Også denne boken skriver forklarende om bruken av spelt, men Fordøyelsens skribent mener tydeligvis at hun vet bedre enn både de kliniske ernæringsfysiologene på Lovisenberg og Lyngstad. Norsk spelt er forøvrig heller ikke testet og det er derfor ikke grunnlag for å si at det er verken høy eller lavFODMAP enda.
Artikkelforfatteren viser også til at jeg har ført opp glutenfri soyasaus og glutenfri havregryn i boka og påpeker at dette ikke er riktig i for hold til Monash sine målinger. Dette tar jeg gjerne kritikk på, men når boken er skrevet med hensikt i å kunne brukes av personer med matvareallergier og cøliaki, i tillegg til personer med irritabel tarm, så var dette hensikten. At det burde vært forklart ytterligere enn at det står ”oppskrifter uten gluten” på baksiden og flere steder i teksten? Det kan godt hende.
At den hjemmelagde leverposteien ikke smaker som de du kjøper i butikk må jeg le litt av. Nei – den smaker i min mening mye bedre.
Hvorfor blir jeg så irritert av dette?
Jeg skal ærlig innrømme at dette nok handler om litt mer enn denne artikkelen for meg. Som tidligere redaktør for dette medlemsbladet var det en ting jeg var svært opptatt av: at man skal kunne henvise til kilder når man skriver anmeldelser og artikler, og at man må vurdere kildene nøye på om de er pålitelige eller ikke.
Jeg antar at mye av dette som står i artikkelen, særlig med tanke på troverdigheten til Lovisenberg Diakonale Sykehus, er basert på det som blir sagt i lukkede grupper på Facebook. Dette er uttalelser som er skrevet av privatpersoner som har lest seg opp på lavFODMAP. Jeg har stor respekt for at mange der ute sitter på mye kunnskap og informasjon, men når LMF gjennom Fordøyelsen velger å trykke at de mener de kliniske ernæringsfysiologene på Lovisenberg Diakonale Sykehus tar feil – ja da begynner jeg å lure. Hvilke kilder kan dere henvise til på at det de skriver i min bok er feil? Hvordan kan forfatteren av denne artikkelen mene at hun kan mer om dette enn spesialistene på dette feltet? Når sluttet vi å ha tiltro til noen av landets fremste eksperter på dette feltet, den forskningen de gjør og de erfaringene de får gjennom å møte mennesker med våre type sykdommer?
I boken LavFODMAP – Magevennlig mat har vi nettopp forsøkt å legge sammen den kompetansen som ernæringsfysiologene har med Monash sine tester. Mange av matvarene, som Monash har målt nivåer på, er ulike de vi har i Norge, og det er også viktig å huske på at det er snakk om lavFODMAP og ikke nullFODMAP. Jeg synes derfor det er ekstremt viktig, og bra, at kunnskapen som de kliniske ernæringsfysiologene og legene sitter på kan brukes til å tolke Monash mot et norsk kosthold, slik at man ikke kutter ut unødvendig mye fra sin kost. Det er ikke en bok skrevet av Monash og det er ingen slavisk tolkning av dietten. Derimot er boken basert på lavFODMAP-diett med litt sunn fornuft i tillegg.
Det gjør meg svært lite at boken får dårlig kritikk, men jeg synes det er synd at det generelle inntrykket av dietten blir malt så svart-hvitt.
Til gjengjeld jubler jeg over denne fine omtalen på NRK sine sider!
// Julia
