Fantastisk utsikt fra campingplassen i Flø. Vi hadde faktisk vår egne lille hvite sandstrand!

Mandag var en skikkelig klassisk blå-mandag. Kanskje var det fordi de to ukene på ferie har vært helt fantastiske (tross iskaldt vær) og kontrasten til å komme hjem til hverdagen ble så tydelig. Eller kanskje var det fordi magen min ikke var helt samarbeidsvillig?

Men først: Vi har hatt en helt fantastisk fin tur på Vestlandet i bodil-bobil! De av dere som har fulgt meg på instagram har fått oppdateringer underveis, men jeg vil allikevel skrive denne blogposten for å summere opp turen. Og la meg få sagt dette med en gang – å feriere i Norge med bil er ikke et problem på lavFODMAP-dietten. Det handler bare om innstilling og god kommunikasjon.

Ut på tur
Vi har i løpet av de siste to ukene kjørt rundt i vår lille varebil som vi hadde innredet som bobil. Siden både jeg og mannen min Espen er relativt korte mennesker, fikk vi akkurat plass til å ligge på senga bak i bilen – og kunne vi ha døren litt åpen fikk vi til og med strukket på tærne. Vi har sett den helt fantastiske norske naturen og blitt mektig imponert over fjorder, fjell, hav og isbreer. Vi har sovet 10 netter i bodil-bobil på campingplasser og tre netter på hotell (en natt i Ålesund og to i Dombås). Og er det en ting jeg har blitt overrasket over så er det hvor utrolig mange koselig campingplasser Norge har å by på, og hvor renslige og ofte også hyggelige sanitæranlegg de har. Jeg hadde sett for meg slitene doer og dusjer som man måtte dele med andre, men jeg ble gledelig overasket over god standar og renslighet, og det var slett ikke et problem.

Å spise ute
Når man kjører lange strekninger som vi har gjort, så blir det selvsagt noen stopp på kafeer, restauranter eller gatekjøkken. Om du ikke er så kresen i matveien vil de aller fleste serveringsteder ha et eller annet alternativ til deg, som er lavFODMAP og som du trygt kan spise. Men det kan også bety at du ikke får så mange valg, men må ta til takk med en salat, en litt kjedelig glutenfri hamburger eller til og med en løvbifftallerken (ja, faktisk – det spiste jeg på for første gang siden jeg var liten!). Og det gjelder å sette av tid til å lete litt etter de rette spisestedene, de som har litt bedre utvalg og som er villige til å tilpasse maten etter hva du tåler.

Jeg klarte å lete meg frem til noen perler på turen: I Stavanger fikk jeg den beste burgeren jeg tror jeg noensinne har smakt hos Døgnvill, Kvassheim fyr på Jæren hadde glutenfrie kanelboller, i Voss var jeg så heldig å komme over en god laktose- og glutenfri kake hos Evanger spekjemat og i Oppland fikk jeg deilig rekesmørbrød på Cafe Klausulen. Min erfaring er bare at det gjelder å spørre pent, smile og være hyggelig – så vil de aller fleste prøve å være imøtekommende og finne alternativer.

Tre viktige ting på tur: et stabilt bord, gassbrenner og ikke minst tur-dagbok!

Å lage mat på tur
Vi hadde kjøpt en smart gassbrenner som vi brukte på turen i tilegg til min-grillen. Vi hadde med oss en liten kjele, en litt større kjele og en stekepanne. Selvsagt orker man ikke lage like avanserte retter som hjemme, når man står på en campingplass og må skjære opp grønnsaker og kjøtt på et vaklevorent bord, men i teorien kan man jo lage akkurat det man selv vil. Jeg gjorde det enkelt: en dag lagde jeg rispasta, varmet opp en spagettisaus og hadde stekte kyllingbiter i. Dette spiste jeg til middag en dag, og restene ble frest opp i panna til lunsj dagen etter. Dette gjentok vi med flere retter, som for eksempel sommerkoteletter og potetsalat, og grillet paprika og laks. Til frokost ble det ofte pålegg og kokt egg, og for at de glutenfrie brødskivene jeg hadde med meg ikke skulle bli altfor tørre og kjedelig, ristet jeg de i stekepannen med litt smør.

Stopp bilen!
Magen min har stort sett holdt seg fin på turen, men selvsagt har det blitt noen smeller i ny og ne. Heldigvis hadde vi allerede avtalt på forhånd at vi skulle stoppe med jevne mellomrom på bensinstasjoner, slik at vi begge fikk gått på do når vi trengte det, og fikk kjøpt mat og drikke. Noen ganger ble det haste-stopp der jeg tok bena fatt og løp inn på nærmeste toalett, og andre dager var jeg så sliten at vi heller ble på samme sted en dag ekstra for å ikke stresse avgårde. Om man har en løs plan om hva man skal i ferien blir ikke presset heller så stort på at man må få til alt. Det kan gi rom for å stresse ned enda mer, og man blir mindre skuffa om man må ta en hviledag eller et ekstra stopp.

Så hvorfor blåmandag?
Vel, vi avsluttet ferien med tre dagers bryllup de fantastisk fjellene i Dombås. På selve bryllupsmiddagen hadde brudeparet vært ekstremt omtenksomme og lagt til rette for at jeg kunne spise alt. Det var helt fantastisk god mat, så det skal få sin helt egen bloggpost. Men dagen før bryllupet skeiet jeg litt ut med marinert oksekjake, grillede ananas og guacamole. Hvorfor i all verden jeg spiste guacamolen vet jeg ikke, men jeg glemte meg rett og slett helt bort og plutselig smalt det til i magen med både avokado og hvitløk – begge deler høyFODMAP. Det førte til hyppige dobesøk i løpet av kvelden og natten, og magesmerter i 3 dager etterpå! Greit at guacaomole er godt, men så godt at det var verdt dette var det faktisk ikke…

Da jeg våknet hjemme i min egen seng mandag morgen bestemte jeg meg for å lage nøtterundbrød, men typisk nok klarte jeg å raspe opp tommelen min da jeg skulle raspe ost. Er det en ting jeg ikke takler så godt så er det blod og synet av mitt eget kjøtt. Dermed ble jeg både svimmel, kvalm og litt satt ut – før jeg etterhvert klarte å ta meg sammen, bake ferdig brødet og fortsette dagen.

Å komme hjem til huset vårt var i grunne bare veldig hyggelig – vår to katter hadde tydeligvis savnet oss veldig og var utrolig kosette. Buskene i hagen bugnet av bringebær, rips, solbær og stikkelsbær, så nå er det bare å rulle opp ermene, plukke bær og ta fatt på hverdagen.

Og snart, veldig snart, så kommer boka ut og det er duket for en spennende og begivenhetsrik høst!

//Julia