Jeg har alltid vært (litt) nerd... Da jeg var liten var jeg speider og jeg elsket det! Å sove under åpen himmel, grave snøhuler på Finse og lære livredning, knuter og å klare seg i naturen var alle ting jeg synes var utrolig spennende. Men det fikk plutselig en brå slutt.

Helt når er jeg ikke sikker på, og kanskje kom det heller ikke så brått, men mer snikende: følelsen av at det var skummelt å være ute i naturen. Plutselig var den bare der – frykten for at jeg skulle bli syk, at magen skulle slå seg vrang og at jeg ville være langt unna lege, langt unna hjelp og ikke minst langt unna en ordentlig do. For en oppblåst mage, smerter, diaré og utmattelse er ikke helt forenelig med å være ute i skogen. Med å sitte på huk i lyngen for å gå på do eller å sove på et hardt liggeunderlag, nedpakket i en sovepose som det er vanskelig å komme fort ut av når man må. Så jeg sluttet å tenke på naturen som noe for meg. Jeg sluttet rett og slett å dra på tur.

Men så kom Espen inn i bildet, og etter en hektisk første måned der alle barrierer ble brutt og flauheter ble konfrontert (jeg innser nå at jeg ikke har fortalt den historien enda, men den kommer!), ble også turangsten min kurert. Espen er svært godt vant til å være ute i skog og mark. Vi har et helt rom i kjelleren viet kun til alt hans turutstyr, som blant annet inneholder flere ryggsekker, liggeunderlag, soveposer, stormkjøkken, turklær, fjellsko, fiskestenger, kniver, turkopper, og mye, mye mer.

Kano-selfie. Noen (Espen) ror kanskje litt mer enn andre....

Espen overbeviste meg ganske fort om at han ville ta vare på meg om jeg skulle bli syk på tur og jeg stolte på at han kunne ordne opp. Ikke minst viste han meg noe jeg tydeligvis har vært litt for dum til å skjønne: man må ikke dra langt for å dra på tur, det er så utrolig mange flotte steder i nærområdet. Det høres kanskje banalt ut, men jeg var vant til at om man skulle ut i naturen så skulle man pakke tunge ryggsekker og gå i mange timer, gjerne en hel dag, før man slo opp leir et sted langt unna alt og alle. Ved å åpne øynene for naturen vi har rett rundt hjørnet for oss, bare 30 minutter fra Oslo, gjorde det det litt tryggere for meg å komme meg ut i naturen igjen. Skulle det bli skikkelig ille var det jo bare å sette seg i bilen å dra hjem igjen.

Holter allmenning er et av disse stedene, der Espen har vokst opp med kano og overnattingsturer. Her er det perfekt å kjøre bilen helt opp, legge kanoen på vannet og padle en kort tur til man finner et egnet sted å campe. Vi har lagt vår elsk på en egen liten øy, der vi får være helt i fred. Hit dro vi i helgen og koset oss med bål, testing av ulike oppskrifter, solte oss og padlet rundt på oppdagelsestur i kanoen.

Jeg har lenge tenkt at jeg skulle teste en del magevennlig turmat-oppskrifter og hadde på forhånd laget klart både pannekakerøre på flasker, sandwich med glutenfritt brød, skinke og pesto pakket i aluminiumsfolie, og to forskjellige pinnebrøddeiger. Sandwichen ble helt perfekt, og selv et kjedelig glutenfritt brød smaker godt når det blir grillet i glørne av et bål.

Mislykkede pannekaker = Pannekakekuler med jordbær- og ananasbiter.

Pannekakene på kokosmel derimot ble ikke helt som planlagt – røren hadde svellet og blitt altfor tykk og selv om jeg hadde i mer vann ble det ikke bedre. Den klumpet seg til små tørre kuler, men det smakte nå allikevel godt. Jeg serverte pannekakekulene på en tallerken med jordbær- og ananasbiter over.

Til slutt var det pinnebrødene som ble laget med glutenfri melblanding. Jeg lagde en salt versjon med rosmarin som fikk en deilig foccaia-smak og en søt versjon med sukker og kanel. Den salte versjonen fungerte utmerket som pølsebrød og den siste ble en perfekt dessert med friske jordbær i midten.

Pølse i solnedgang. Servert i pølsebrød/ pinnebrød laget på bål, potetsalat og paprika stekt i glør.

Ok, så er ikke alt idyll på tur. Liggeunderlaget er fortsatt hardt, man må regne med minst 5 myggestikk og må man fortsatt sette seg på huk for å gå på do. Men om du tar med mykt dopapir, høye gummistøvler, Mygga og planlegger deilige lavFODMAP, magevennlig-turmat – så er sjansene større for at magen holder seg fin og at du får en fantastisk tur.

Oppskriftene på pinnebrød og bål-sandwich kommer snart under oppskrifter, mens pannekakene tror jeg at jeg må teste litt mer før jeg deler oppskriften.

// Julia