Hva skal jeg spise, og når skal jeg ta pillene? Skal de tas med eller uten mat? Og hvordan kan man kombinere en penicillinkur med lavFODMAP-dietten? Dette er spørsmål jeg har lurt på flere ganger selv, og spørsmål jeg har fått inn fra dere. I dag er det den syvende dagen av min penicilinkur, og det er på tide å få noe svar! Her får dere derfor mine beste tips for å unngå antibiotika-mage!

En nødvendig onde
I dag er det akkurat en uke siden jeg startet på antibiotikakur for bihulebetennelse. Dessverre har ikke kuren gjort underverker, jeg har fortsatt vondt i bihulene og hodet, men heldigvis er det avtagende. Som legen min sier - husk å ta hele kuren selv om du ikke kjenner effekt med en gang. Så jeg gir det en sjans til, de siste 4 dagene.

Selv om jeg gjør alt jeg kan for å unngå antibiotikakurer, er det nå slik at man ikke alltid kommer utenom. For meg betyr dette akutt bekymring for hvordan det skal gå med min sensible tarm: vil jeg forverre min crohns sykdom? Vil jeg bytte ut et problem med antibiotika-mage og diare i stedet? Vil jeg klare å hente meg inn igjen etterpå? Dette er jeg sikker på at mange kjenner seg igjen i. Basert på spørsmål fra dere, vet jeg at mange lurer på hva og hvordan man skal spise under en antibiotikakur. Jeg har derfor satt meg litt inn i dette...

Probiotika og Prebiotika.
Så hva kan jeg selv gjøre for å hjelpe magen min til å takle en antibiotikakur bedre?
Jeg har googlet og lest artikler i alt fra legemiddelstidsskrifter og Monash University til amerikanske sider om lavFODMAP-dietten. Og det er to ting som gjelder: Probiotika og Prebiotika.

Probiotika er gunstige bakterier som finnes i tykktarmen, og er kjent for å kunne ha en viss beskyttende effekt på tarmen under en antibiotikabehandling. Probiotika er også kjent som melkesyrebakterier som du finner i en rekke matvarer, og spesielt i melkeprodukter.

Prebiotika er en betegnelse brukt på en gruppe ufordøyelige karbohydrater som stimulerer veksten av de gunstige bakteriene i tykktarmen. Prebiotika er plantefibre som også kalles oligosakkarider (slik som oligofruktose) og polysakkarider (slik som inulin).

Og det er her den store utfordringen for oss med irritabel tarm kommer inn – mange av matvarene som inneholder både pro- og prebiotika er også høyFODMAP. Tipsene om å spise melkeprodukter, hvitløk, løk, grove kornsorter og asparges kan dermed by på mer trøbbel enn hjelp, i hvert fall for meg. Så her gjelder det å finne frem til matvarer som både er pro- og prebiotiske, og samtidig lavFODMAP.

Her får du mine 10 beste råd for å unngå antibiotika-mage:

Ps. Husk at jeg verken er lege eller ernæringsfysiolog, men skriver dette basert på egne erfaringer og ting jeg har lest. Kilder finner du nederst i innlegget.

1. Ta penicilin sammen med mat!
–Husk å ta pillen 30 min før mat, eller 2 timer etter, sa damen på apoteket da jeg hentet ut resepten, stikk motsatte av hva legen hadde fortalt meg. At man skal ta antibiotika på fastende mage er en myte som er nylig har blitt motbevist. Du kan blant annet lese om det i Tidsskriftet for den norske legeforening. Personlig kan jeg legge til at jeg tåler pencilin langt bedre om jeg tar medisinen ved måltider.

2. Syrnede melkeprodukter, yoghurt og ost.
Før du tenker «men jeg tåler jo ikke melk» kan det være greit å vite at det finnes laktose- og melkefrie varianter som også inneholder melkesyrebakterier.

Biola er et eksempel. Du får kjøpt både Biola Melk (1 liter) og Biola Mini som laktosefri, i vanlig matbutikk. Melken er syrnet med nøye utvalgte melkesyrebakterier, A+B og LGG®, og beriket med vitamin D.

Vanlige yoghurt er kun syrnet med 2 yoghurtstammer som ikke vil overleve i tarmen, mens Biola og Cultura har 3 melkesyrestammer. 1 dl av Biola-produktene inneholder ca. 4-40 milliarder av hver av disse 3 melkesyrestammene, så ønsker du å hjelpe tarmen din etter en antibiotikakur er det verdt å drikke et glass Biola om dagen.

Alpro har flere plantebaserte produkter, som yoghurt og melk med melkesyrebakterier, for de som ønsker helt melkefrie alternativer.

3. Probiotika: Surdeigsbrød – mange på lavFODMAP-dietten tåler surdeigsbrød av spelt, så nå er det bare å bake i vei. Tilsett gjerne bokhvete- og havreflak (se tips nr.6).

4. Probiotisk middag: Spekepølse er probiotisk, så lag gjerne spekemat til middag. Server med surdeigsbrød og eggerøre med purre og laktosefri rømme i, så får du et herlig probiotisk måltid. Lag gjerne også potetsalat for prebiotika (se tips nr.7).

5. Prebiotiske grønnsaker
Løk og hvitløk er anbefalt å spise for prebiotika, men det kan gjøre vondt verre for oss med irritabel tarm. Spis heller det grønne på purren eller vårløk. Tilsett gjerne i potetsalat (se tips 7) eller i salat.

Fennikkel og tomater er også prebiotisk. Hva med å lage grønnsaker stekt i oven eller en sunn og god tomatsalat?

6. Prebiotika: grove kornsorter.
Havre og bokhvete er gode alternativer til helkorn av bygg og hvete for å få i seg prebiotika. Generelt gjelder rådet om å spise grove kornvarer – spis det du vanligvis tåler godt. Jeg prøver å ha minst et måltid med korn jeg tåler hver dag – og spesielt når jeg går på antibiotika. Da lager jeg gjerne havregrøt, kjøleskapsgrøt eller yoghurt med hjemmelaget frokostblanding av med havre og bokhvete.

7. Kaldkokt ris og kaldkokte poteter er prebiotisk
Spis gjerne poké eller sushi med sushiris, eller lag en god potetsalat.

8. Frukt som rabarbra, kiwi og banan er prebiotisk
og passer dessuten perfekt som topping på den probitiske yoghurten. Eller du kan bruke sykdom som unnskylding til å lage en skikkelig god kake? Hva med ostekake med rabarbra og bringebær?

9. Stress ned!
Sist men ikke minst vil jeg si et personlig tips: ikke stress, eller gjør store forandringer når du er syk eller går på en kur. Jeg har en tendens til å bli stresset av å være syk. Jeg tenker på alt jeg burde gjøre, på om sykdom kan påvirke økonomien min osv. Det kan få meg til å stresse meg selv og magen min mer enn nødvendig - og jeg tror dermed det tar lenger tid å bli frisk.

Ikke gjør store endringer i din daglige diett. Jeg synes for eksempel at jeg «fortjener» å trøste meg med Ben & Jerry-is når jeg er syk. Det er jo en særdeles dårlig idé, siden det inneholder både laktose og gluten. Hold deg heller til det du vet du tåler og øk mengden på det som er pre- og probitisk.

Det er lett å skylde på antibiotkamage for det meste, men husk også at det kan komme av at du rett og slett er stressa eller spiser ting du normalt heller ikke ville tålt.

10. Oppsøk helsepersonell!
Sist men ikke minst: lurer du på noe med antibiotikakur, helsen din eller magen? Dra til legen for en ordentlig sjekk! Selv om jeg gjerne skulle sagt at du finner alle svar på denne bloggen, så er ikke jeg helsepersonell, men deler bare av personlig erfaring. Ta kontakt med din fastlege, så han/hun kan gi deg de rådene og den behandlingen som er riktige for deg.

Lykke til!

//Julia

Kilder: