Emo-selfie: i sofaen med beina godt trukket opp til magen, usminket og med vondt i magen.
Da jeg startet denne bloggen skrev jeg at jeg ville dele mine erfaringer med mitt liv med Crohns og Irritabel tarm – og ikke minst et lavFODMAP kosthold med dere. Jeg skulle fortelle dere om mine ”highs and lows”, men akkurat det siste er ikke så lett som jeg hadde trodd. Å dele positive hendelser er lett som bare det, men å åpne opp å fortelle om nedturer, de vanskelige og vonde følelsene er ikke like lett. Men har jeg først sagt A, får jeg også si B…
Når batteriet begynner å gå tomt
For ikke lenge siden skrev jeg innlegget Blåmandagen, etter to uker på tur. Det var nemlig ikke like lett å komme hjem etter ferien og starte opp igjen. Hvorfor? Kanskje fordi vi har hatt litt for lite ferie og jeg ikke føler at jeg har fått ladet meg ordentlig opp? Kanskje fordi jeg har en økende mengde designoppdrag, et stort hus med hage vi må vedlikeholde og fordi det generelt skjer mye rundt meg nå og i tiden fremover? Og selv om jeg synes det meste av dette er ekstremt spennende og positivt, så kan stress gå rett til magen på meg.
De siste ukene har jeg også bekymret meg for diverse ting, boken nærmer seg lanseringsdato og mitt eget press for at den skal bli godt mottatt er skyhøyt. Jeg vil så gjerne at dette skal bli en bok dere lesere liker, en bok der alle ser hvor mye lavFODMAP dietten har hjulpet meg, og at man ser hvor flotte bilder Espen har tatt. Så jeg er både nervøs, stressa og spent på reaksjonene. Med andre ord: jeg har psyket meg selv ut så mye at magen nå har slått seg vrang (og det hjelper selvfølgelig heller ikke at jeg har skeiet litt ut med kostholdet i ferien…).
Fra lavt til høyt
Og dessverre mener jeg ikke vrang som i at magen er blitt litt vanskelig og litt oppblåst. Husker dere innlegget mitt om Fecal-hjemmetestene? Jeg har tatt hjemmetester hver 14. dag som viser nivået av Calprotectin i avføringen og den har så langt vært på 30 µg/g (egen blogpost om dette kommer snart). Altså et normalt nivå for en som har en kjent tarmsykdom (jeg har Crohns sykdom i tillegg til irritabel tarm). I går – etter en helg med dårlig mage og hyppige dobesøk var testen plutselig på 541 µg/g– altså et høyt nivå!
Så hva gjør man når man plutselig får et så ublidt prøvesvar? Jo, jeg dro på mitt lokale legesenter og fikk tatt CRP-blodprøve. Den viste seg å være normal – noe som tyder på at det ikke er Crohns, men heller at det kan handle om en tarminfeksjon. Dette samsvarte også min gastrolege i over telefon, så nå er det bare å ta tiden til hjelp og vente på svar på utvidede blodprøver og Fecal analyser. Fortsetter fecalprøvene å holde seg høye har jeg grunn til å bli stressa for oppbluss av Crohns, men enn så lenge får jeg holde ut magesmertene, spise så magevennligmat som bare mulig, stresse ned og tenke positive tanker.
Lettere sagt enn gjort…
Selvsagt får jeg full panikk av dette – det gjør jeg alltid når jeg tenker på muligheten for at Crohns skal komme tilbake. Jeg har vært igjennom mange tøffe runder med denne sykdommen, og akkurat nå som jeg så vidt har fått energien, arbeidslysten og livet tilbake (mye takket være lavFODMAP dietten) vil det passe uendelig dårlig med å bli ordentlig syk igjen. Heldigvis kan jeg være glad for at lavFODMAP dietten har gjort at jeg har kvittet meg med mange av de symptomene jeg før skyldte på Crohns for (som for eksempel leddsmerter, oppblåsthet og kvalme), men som har vist seg å handle om kostholdet og irritabel tarm.
Balanse
Selv om denne bloggen i hovedsak skal handle om diagnosen irritabel tarm og lavFODMAP kostholdet synes jeg det er viktig å få frem livet med andre tarmsykdommer som Crohns også. Og livet er ikke alltid en dans på roser, det går opp og ned for de aller fleste av oss både psykisk og fysisk i løpet av livet. Er det en ting jeg har erfart så er det at for meg (jeg sier ikke at det nødvendigvis er slik for alle) så går negativ stress rett til magen. Jeg tror på ingen måte at Crohns og irritabel tarm er psykiske sykdommer, men at den psykosomatiske påvirkningen er der, det tror jeg absolutt. Kort forklart: jeg må hele tiden jobbe med å finne en balanse i livet mitt, blir det for mye stress, for tunge tak for mye moro eller feil mat – dette påvirker også mage- og tarmhelsen min.
Den skyldige
Jeg tror jeg har lest litt for mange krimbøker og dektektivhistorier til at jeg klare å bare la sånne ting som dette går forbi i stillhet. Jeg får lyst til å finne ut hvem som har skylda med en gang - var det meg selv som har stresset for mye, eller kan det kanskje ha vært kyllingen jeg spiste på fredag kveld? Kan den ha vært for dårlig stekt? Men å stresse seg selv mer når man allerede har det dårlig er ingen god idé, så jeg får heller koble av med bøker, film og litt jobbing - mens jeg krysser fingrene for at magen er på bedre vei. I dag er i allefall bedre enn i går, og i går var jo tross alt endel bedre enn på lørdag!
Å holde på en hemmelighet er noe av det verste du kan be meg om - iallfall om jeg skal late som om alt er bra når det ikke er det. Derfor deler jeg denne historien med dere, og håper dere vil sende over gode tanker. Og ikke minst håper jeg det åpner opp forståelsen for dårlige dager for tarmsyke, og at ikke alle bloggere lever på en rosa sky, selv om bildene og innleggene ofte ser slik ut.
Just keeping it real!
// Julia
