For oss med mage- og tarmsykdommer kan ord som sommerkroppen og bikinisesong virke skremmende. Har du arr etter operasjoner? Stomi? Eller en oppblåst og urolig mage? Mange av oss kvier oss for å vise oss lettkledde på stranda med våre ”skavanker”, men kan vi snu det til noe positivt? I dette blogginnlegget tar jeg et lite oppgjør med sommerkroppen2016 og håper du vil være med!

Ikke akkurat A4
Grunnet Crohns sykdom og irritabel tarm har jeg i løpet av de siste ti årene hatt en svært variert ”sommerkropp”. Jeg har vært undervektig, overvektig, full av vann i kroppen på grunn av kortison og så oppblåst at jeg har fryktet jeg ville rulle rundt og flyte som en dupp om jeg la ut på svøm. Ikke minst må jeg også innrømme at jeg har hatt dårlig-mage-dager på stranda, da en liten bikini kan virke ganske så skremmende. Hva om jegikke skulle finne eller rekke frem til en do i tiden, eller få en ”lekkasje”? I bikini blir alt plutselig veldig synlig og dermed blir skrekken for at uhellet skal være ute også verre.

Denne helgen ble jeg virkelig overrasket! Da jeg kom kjørende hjem på lørdag var huset pyntet med ballonger, fylt opp av venner og familie, og bordet var dekket med masse deilig og magevennlig mat! Å lage fest eller babyshower med mat som alle kan spise er slettes ikke et problem når man har så gode venner!

Lurt trill rundt
Jeg trodde det skulle bli en rolig lørdag med loppemarked og lunsj med en god venninne, men da jeg kjørte bilen inn på gårdsplassen ante jeg ugler i mosen. På terrassen hang det lyseblå vimpler og jeg kunne skimte at taket i stua var dekket av fargerike ballonger og vimpler. Da jeg stakk hodet inn stod det en liten gjeng av familie og venner i stua, klare med gaver og mat. Ikke bare ble jeg overrasket, men jeg ble også rørt over alt de hadde stelt i stand for å feire meg, Espen og den lille gutten vi venter i september.

Helt siden jeg var liten har jeg måttet holde meg unna iskrem, siden jeg fort merket at fløteprodukter innholdet altfor mye laktose for min mage. Noen ganger har fristelsen blitt for stor og jeg har skeiet ut, men det å nyte en is blir ikke helt det samme når man må ta høyde for magesmerter og doløping i etterkant. I dette innlegget har jeg testet 5 laktosefrie iskremer! 

De siste årene har det kommet mange gode laktose- og melkefrie is på markedet og jeg har testet de mest vanlige. Med det mener jeg at jeg enkelt har kunne kjøpe disse boksene med is hos mine lokale dagligvarer som Meny, Kiwi og Rema 1000.

Jeg har tidligere publisert innlegget der jeg testet laktose- og glutenfrie kroneis og basert på hvor mange som har lest dette innlegget er det tydelig at det er flere enn meg som leter etter gode, laktosefrie alternativer. Det ble allikevel en del spørsmål rundt kroneis-testen, så for å rydde opp i dette får dere her noen svar fra meg. (Ps. husk at jeg hverken er lege eller ernæringsfysiolog, men en person med både Crohns og irritabel tarm som har mange års erfaring med intoleranser).

I dag, 19.mai, er det verdens IBD-dag! Jeg har benyttet anledningen til å stille 5 spørsmål om IBD-dagen til min gode venninne Aslaug Eva Björnsdottir, som er styremedlem i Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer. Hvem er IBD-dagen egentlig for? Og hvorfor det er så viktig å ha en egen dag med fokus på de inflammatoriske tarmsykdommene Morbus Crohns og Ulcerøs Kolitt?

#unitedwestand2016
Først og fremst: IBD er forkortelsen for det engelske ordet Inflammatory Bowel Disease, som er betegnelsen på de inflammatoriske tarmsykdommene Ulcerøs Kolitt og Morbus Crohns. I Norge er det over 40.000 som har disse sykdommene og hvert år får over 1000 personer i Norge IBD-diagnosen.  

Selv om jeg på denne bloggen stort sett deler tips og tanker rundt mitt liv med irritabel tarm og et lavFODMAP kosthold, er det dessverre også slik at jeg har 9 års jubileum for Crohns sykdom i år. En sykdom som har preget livet mitt svært mye i perioder, og som i andre perioder forholder seg rolig. Allikevel: livet med en kronisk og usynlig sykdom kan føles vanskelig, tungt og ensomt – og derfor mener jeg at det er viktig å snakke om, og markere, slike usynlige sykdommer på en dag som i dag.

IBD-dagen feries i dag over hele verden, med arrangementer som Landsforeningen Mot Fordøyelsessykdommer sitt seminar i Bergen, og markeringer der kjente bygg og skulpturer over hele verden farges lilla. Lilla er nemlig fargen for alle oss med tarmsykdommer, enten som sløyfe eller som heldekkende farge, og det er fargen alle de forskjellige pasientforeninger har blitt enige om å bruke i fellesskap.

Helt siden jeg var liten har jeg måttet holde meg unna iskrem, siden jeg fort merket at fløteprodukter innholdet for mye laktose for min mage, og med glutenholdig kjeks ble det ikke akkurat bedre. Det er derfor med glede jeg har sett det komme flere laktose- og glutenfrie iskremer på markedet de siste årene. I dette innlegget kan du lese min test av 3 laktose- og glutenfrie kroneis.

Jeg dro til min lokale dagligvarer (Meny, Joker, Coop, Kiwi og Rema 1000) for å se hva jeg kunne få tak i av ”allergivennlige” kronesis. Dessverre ble jeg skuffet over at utvalget var knapt, jeg fant faktisk bare tre forskjellige varianter av laktose- og glutenfrie iser: to av dem på soyamelk (som er høyFODMAP) og én som er lavFODMAP. 

Jeg har valgt å ta med soyais i denne testen, og i iskrem-på-boks-testen (kommer neste uke), av den enkle grunn at selv om soyamelk (basert på soyabønnen) er høyFODMAP ved 113 gram, så er den lavFODMAP ved 40 gram. Det er også mange som har reintrodusert soyamelk som opplever at de tåler dette godt, meg selv inkludert. For personer som tåler laktosen fint, men ikke tåler melkeprotein er det også godt å ha et alternativ som ikke er laget på kumelk. Og har du ”kun” cøliaki, kan du faktisk velge å vrake blant alle de tre variantene.

Og til syvende og sist: hadde jeg kun skullet bedømme kroneiser som er helt lavFODMAP i denne testen ville det bare vært 1 is å teste: nemlig FRI kronesis fra Diplomis…

Som overskriften sier så handler dette innlegget om pusten. Kan man egentlig puste seg gjennom smerter? Og har yoga noe for seg for oss som har tarmtrøbbel - eller vi som er gravide?

Yoga og sykdom?
Første gang jeg var med på en yogatime var jeg skeptisk. Meget skeptisk. Hvordan skulle jeg, som hadde vært syk over lang tid, klare å ha styrke nok i kroppen til å gjennomføre en yogatime, holde inn en promp når man stod med rompa til værs, eller ikke sovne når man skulle slappe helt av?

Bananer er en god kilde til blant annet vitamin C, vitamin B6 og kalium, men for oss på lavFODMAP-dietten er det en liten utfordring knyttet til banan: Det skjer nemlig en prosess i bananen etter hvert som den modnes som du bør være obs på! I dette blogginnlegget forteller jeg deg litt om bananer og FODMAP, og gir deg oppskriften på en super-saftig banankake med yoghurt, sjokolade og valnøtter!

Tre faser
Gjennom tre modnings faser endrer bananen smak, lukt og næringsinnhold. I følge Monash University og forskningsteamet bak lavFODMAP-dietten kan personer med irritabel tarm fint spise bananer som ikke er brune. Men med en gang de begynner å bli brune og godt modne utvikles og forhøyes innholdet av fruktose. Mens umodne, grønne bananer har et stivelsesinnhold på nær 24 % og kun 6 % sukker, vil den modne bananen inneholde 3 % stivelse og 21 % sukker.

I går var jeg på Transform, en konferanse på DOGA om design og arkitektur, der det blir delt ut designpriser for de mest nyskapende og innovative løsningene. Hvorfor er dette relevant for oss med mage- og tarmsykdommer, lurer du sikker? Fordi mye av ”den nye designen” har et tydelig helsefokus som ønsker å gjøre fremtiden og hverdagen for oss som er syke eller har funksjonsnedsettelser både enklere og bedre.

Gjennom produkter, tjenester og innovasjoner ønsker mange designere og produsenter å forbedre helsevesenet, inkludere personer med funksjonsnedsettelser, gjøredet enklere å få den hjelpen man trenger (og samtidig mer kostnadseffektiv for samfunnet) og generelt sett forbedre fremtiden for oss som pasienter.

Inneholder link til produkter

Har du som meg forbannet deg over glutenfri gjærbakst? Kastet boller harde som kanonkuler i søpla eller virkelig vært trist over at du aldri mer kan spise saftig og luftig bakst? Søndag deltok jeg på Norges Cøliakiforening sitt kurs i glutenfri gjærbakst og der fikk jeg en real aha-opplevelse!

Til tross for at jeg i boken min har noen veldig gode oppskrifter på både brød og boller, i boken min lavFODMAP – Magevennlig mat, har jeg aldri følt at det kunne måle seg med gjærbakst laget på hvetemel. Å bake kaker, knekkebrød, etc. – ikke noe problem, men akkurat gjærbakst må jeg ærlig innrømme at jeg har forbannet mange ganger. Noen ganger får jeg de luftigste, fineste deigene, mens andre ganger kollapser de, blir harde, tørre og gørr kjedelige. Det var derfor, for å utfordre meg selv og forhåpentligvis lære litt mer om kjemien bak glutenfri gjærbakst, at jeg meldte meg på Norges cøliaki forbund sitt kurs.

I skrivende stund føler jeg at ett vatteppe har lagt seg over hjernen min. Jeg er sliten, sutrete og føler at jeg ikke får til noen ting. Ja, jeg er gravid – men påvirker magesykdommene mine meg også?

Dette er ikke et innlegg som gir mange svar, men heller et innlegg der jeg stiller en hel masse spørsmål og forteller deg litt om hvordan jeg har opplevd å være gravid så langt. Og husk at jeg som skriver verken er lege eller ernæringsfysiolog, men en som vet hva det vil si å leve med både Crohns og irritabel tarm, og som nå også deler mine tanker om det å være gravid.

Dette er en bloggpost som forteller litt om det å ha vært så syk at kroppen ikke har fungert i det hele tatt. Og om hvordan kroppen, når man endelig klarer å finne en god balanse mellom sykdom, kosthold og stress, blir så frisk at selv et barn kan bli til. Drømmer og perspektiver kan endres, helsa kan bli bedre - livet kan snu!

I forrige uke var en artikkel/mening av ”kostholdsguru” Andreas Viestad blant sakene som lå øverst på nettavisen til Aftenposten. I denne artikkelen, som du kan lese i sin helhet her, omtaler han LavFODMAP dietten på linje med andre dietter som han mener kan regnes som kvakksalveri. Dette provoserte meg selvfølgelig fryktelig, så her får dere mitt svar til Andreas og Aftenposten. Hjelp meg gjerne med å dele dette innlegget, så slipper vi at LavFODMAP-dietten havner i samme kategori som slankedietter og udokumenterte helsedietter.

 

Kjære Andreas Viestad

Du snakker om dietter og etterlyser leger i debatten. Selv kaller du deg kostholdsguru og forkynner at du har funnet svaret – antidietten. Men hvem er du til å uttale deg? Har du klinisk erfaring eller forskningsbasert bakgrunn som tilsier at du kan si i mot legene og forskerne ved Monash University i Australia, som i årevis har forsket seg frem til LavFODMAP-dietten?

Tilbake fra Amsterdam og jeg har slettes ikke holdt løftet mitt om å følge opp med bloggposter og intervjuer. Grunnen: jeg ble rett og slett så sliten av reisen, alle inntrykkene fra messen og ikke alltid like magevennlig mat, at jeg måtte komme meg til hektene igjen. Men her kommer en liten oppdatering fra reisen og litt om mitt samarbeid med det sveitsiske selskapet Bühlmann.

I går åpnet ECCO-konferansen i Amsterdam med en pressekonferanse, der nye retningslinjer for pasienter med IBD (Crohns og Ulcerøs kolitt) ble presentert. Her får dere en oppklaring på hva dette er, hvorfor vi trenger dette og ikke minst min mening om saken…

Hva er retningslinjer og hvorfor trenger vi det?
Først og fremst: ECCO* og EFFCA** (se forklaring nederst i teksten) er to organisasjoner som begge jobber internasjonalt med å bedre rettighetene og behandlingene for pasienter med inflammatoriske tarmsykdommer. Disse organisasjonene har tidligere utarbeidet internasjonale retningslinjer for behandlinger som leger bruker, som forteller hvilke undersøkelse de skal gjøre for å kunne stille en diagnose og hvilke medisiner og behandlinger en pasient bør få. Dette er utarbeidet som en standard slik at alle pasienter skal møte samme behandling.